Fra klasserom til landsbyer i India
Den 24. oktober tok lærer Runa S. Storheil med seg elevene Alva (fra Vg1 Naturbruk) og Vanja (fra Vg1 Studiespesialisering) til Oslo, Gardermoen med kofferter pakket, klar for en unik reise. De landet på flyplassen i Kolkata tidlig morgen mandag 27. oktober, og det var en trøtt gjeng som stod på flyplassen før turen inn til byen.
Reisen til India er i forbindelse med et prosjekt KVN støtter gjennom Normisjonen. Samarbeidet er med LWSIT, Lutheran World Service India Trust. LWSIT er en organisasjon som jobber for å styrke de sårbare og vanskeligstilte samfunnene i India gjennom ulike partnerskap, for å overvinne fattigdom, sikre rettferdighet, likhet, fred og økonomisk balanse. Dette ville selvfølgelig KVN være med på å hjelpe der vi kan. Og da var det viktig å få se de spesifikke prosjektene LWSIT jobber med i områdene i India for å ha en tilknytning til prosjektene direkte.
Første indiske lunsj
Det var helt klart at mandagen 27. oktober var en litt røff morgen for de fleste, med lang flytur og lite søvn, men på hovedkontoret til LWSIT fikk vi tre fra KVN, samt Anne-Lill, Regine og Saxe fra Tomb Videregående skole og Aslaug fra Normisjonen informasjon om hvem som jobber med hva i de ulike prosjektene og hva de ulike prosjektene faktisk handlet om. Det ble en indisk lunsj etter et produktivt møte. Det var veldig informativt, selv om det var litt røft for en trøtt gjeng med litt jetlag og lite søvn. Men mottakelsen med blomster og lunsj ble godt mottatt, og vi fikk føle veldig på deres gjestfrihet med oss, selv om vi var trøtte.
Vi fikk også sett oss rundt i lokale med god guiding fra direktøren for LWSIT Mr. Kishore. Hele bordet var svært glad for utdelingen av Twist og norsk Freia-sjokolade. Blir vel ikke særlig mer norsk enn det? Aslaug var forberedt og hadde det med til de fleste områdene vi besøkte hele uken. Godt med en forberedt reiseleder.
Dagen ble senere brukt til å ta en liten powernap på hotellet (som det veldig var behov for) før det ble litt vandring på markedet like ved. Med et hotell midt i smørøyet av markedet var det ikke noe problem å finne seg noe interessant i markedet på New Market. Avsluttet dagen med en god middag på hotellet før alle sluknet på hotellrommet.
Dagen ble senere brukt til å ta en liten powernap på hotellet (som det veldig var behov for) før det ble litt vandring på markedet like ved. Med et hotell midt i smørøyet av markedet var det ikke noe problem å finne seg noe interessant i markedet på New Market. Avsluttet dagen med en god middag på hotellet før alle sluknet på hotellrommet.
Togtur i India
Det var ingen rolig start denne tirdagen heller. Avreise fra hotellet var allerede litt før 06 på morgenen, for å komme oss til togstasjonen grunnet trafikken i Kolkata. Heldige oss fikk med oss to av prosjektlederne fra LWSIT i Kolkata, som ble med oss på turen. Santos og Biswal ble med oss fra Kolkata, som vi hadde møtt dagen før. Santos var prosjektleder i LWSIT i Kolkata området, mens Biswal var overordnet direktør for prosjektene. Vi fikk god hjelp til å komme oss fram siden vi hadde med oss de to som lokale guider. Dette var en interessant opplevelse for alle på turen.
India har den tredje lengste togforbindelsen i verden, med hele 63 000 km med i tognettverk, så det var en kul opplevelse å få ta del av dette også. Det var klart det var noe annet enn togreisen i Norge. Koffertene var det ikke bare bare med heller, når alle de massive koffertene til alle reisende måtte kastes opp over setene. Det var heldigvis noen som pakket litt lettere enn andre (all ære til KVN-elevene som ikke var like pakkegal som visse *kremt* lærere fra KVN).
I tillegg var det selgerne på toget. Ingenting som selgerne som solgte chai og kaffe i «hjemmelaga» konstruksjoner og gikk frem og tilbake mens de ropte. Det var virkelig et møte med en annen kultur. Åpne dører ut til tog som kjører i hundre km i timen. Skikkelig spennende opplevelse.
Ankomst til Siuri
Fire-fem timer senere ankom vi Siuri til Howrah stasjon. Varmen var det ingenting å klage på. Etter å ha vært i 4 timer i en togvogn hvor det blåste kaldt hele tiden var det var godt og varmt å komme seg ut av toget til skikkelig temperatur (28-30 grader). Ble også litt realitetssjekk for noen som hadde avventet med å gå på do til vi ankom stasjonen, og de fikk prøvd seg på toalettet på togstasjonen. Det var ikke helt rent, og med et hull i gulvet var en ganske morsom påminnelse om at ikke overalt er standarden det samme i verden.
Infrastruktur er også noe å ta med seg når man er på slike reiser til andre deler av verden. Det ble svært mye venting med en mengde togpassasjerer som skulle av og på andre siden, og med bare en fungerende heis som ikke tok verken særlig mange eller var særlig rask, så var det bare å smøre seg med tålmodighet , og vente i kø på heisen. Ventet rundt 30-40 minutter på å få sendt opp bagasjen. Heldigvis var det ingen sure miner å finne. Ingen var særlig interessert å stresse ute i varmen etter 4-5 timer i en litt vel kald togvogn. Da var det bare å nyte varmen som var.
I tillegg var det tydelig at vi var kommet litt lengre ut på bygda. Vi var vant til en del blikk mens vi gikk rundt i byen i Kolkata, men dette ble en helt ny verden i Siuri. Her var det mye mindre vanlig med vestlige mennesker, og det ble synlig også med fotograferingen. Det var svært mange som veldig gjerne ville ta bilde med oss. Det var bare første veldig klare møte med selfie-hverdagen som gikk oss i møte. Allerede på perrongen var det flere som stoppet for å ta bilde. Ble også som et lite norsk-show når vi skulle inn i bilene med tanke på antallet publikum vi skaffet oss bare ved å gå ut av togstasjonen.
Presentasjon fra prosjektlederne
Vi fikk sjekket inn på hotellet i Siuri, der vi skulle bo mestparten av tiden vår i området. Hele tre netter skulle vi bo på Bequest Inn. Etter å få sjekket inn, og alle fikk levert av noe av bagasjen, ble vi kjørt et stykke unna hvor vi skulle få servert lunsj.
Etter lunsj var det tid for å møte prosjektlederne i regionen vi var i. Først ble vi tatt imot på kongelig vis, med utdeling av blomster og skjerf. Disse skjerfene var laget av mennesker med nedsatt funksjonsevne, som var et tydelig eksempel på et av prosjektene som gav de med mindre i livet en mulighet til å jobbe og tjene penger gjennom trykkunst.
Vi fikk også hedersplass i rommet. Det er vel ingen av oss som ville sagt at vi hadde egentlig gjort noe særlig for å fortjene det, men stas var det likevel. Nye blokker fikk vi også, så det var bare å begynne å notere det alt som ble sagt. Vi fikk møtt alle prosjektlederne i området, som da presenterte sine prosjekter og hva de jobbet med. Dette var veldig interessant.
Men det var mye. Med alle de prosjektene de var involvert i, ble det tydelig hvor mye arbeid LWSIT gjorde. Særlig ift CCAM prosjektet. Det var prosjekt som både gikk på å få kvinner i arbeid, miljøbevisst arbeid, jordbruk, butikkdrift og så mye annet. Dette var et utrolig interessant møte, da distriktslederne og ulike prosjektledere kunne fortelle om alle suksesshistoriene de hadde. Etterhvert ble det mulig å diskutere mer, og da var det klart det kom flere spørsmål fra oss i «panelet». Til slutt måtte vi bare avslutte da vi allerede var 40 minutter på overtid. Men det sier noe om interessen som var i rommet, både for å dele og for å få vite.
Her fikk vi også møte Siddhartha som var prosjektleder for området i Siuri.
Vi fikk et fint måltid på hotellet, før alle fikk lagt seg og slappet av. Værtfall de voksne. De var klar for å slappe av på rommet. For ungdommen var det da endelig tid til litt sosial gang, og da var det bra at noen hadde tatt med seg kortstokk så de kunne ha det morsomt sammen på rommet med både spill og annet tull.
Følg reisen videre i neste reisebrev!
